My word for 2018:
My Choice

Saturday, December 15, 2018

Brokenhearted

How...
can I...
still be...
alive... 
when there are 
two. 
huge. 
holes. 
in my heart...  


Sunday, November 11, 2018

When I lost you

Norsk tekst under bildet.
I lost our winters.
The dark time of the year that held
long candle-lit evenings on the couch
with a book each,
or a TV movie, with
intertwined fingers and
flirting toes.

I lost our springs
that were filled with joint expectations of
more light, longer days,
and the joy of having left
the heaviest part of the year behind.

I lost our summers.
Long days of both work and leisure,
long evenings on the deck
with a shared bottle of wine
and northwestern sunsets over the lake.

I lost our autumns,
with diminishing light, shorter days,
our annual vacation trips.

I lost you in the shift between
autumn and winter.
At the gateway to the dark months,
and as the leaves were falling,
you drew your last breath and
made your own transition.

I lost our intimate togethernes as
friends and lovers in body and soul,
our life partnership as husband and wife.
I lost all our plans and dreams,
our wishes and challenges.
I lost who I was
and who I would have grown into
with you.

You were my days and nights,
my seasons and years,
my past, present and future.
When I lost you,
I also lost myself.






Jeg mistet vintrene våre.
Mørketida med kvelder i sofakroken,
stearinlys og hver vår bok,
eller en film på TV,
med fingre flettet i hverandre
og flørtende tær.

Jeg mistet vårene våre,
med den felles forventningen
om lysere tider og
gleden over å ha lagt den
tyngste delen av året bak oss.

Jeg mistet somrene våre.
Lange dager med både arbeid og fritid.
Lyse kvelder på terrassen
med en delt flaske vin,
og solnedganger over vannet i nordvest.

Jeg mistet høstene våre.
Lyset som minket, dagene som ble kortere.
de årlige ferieturene våre.

Jeg mistet deg i overgangen
mellom høst og vinter.
Ved inngangen til de mørke månedene,
og sammen med løvet som falt
pustet du ut for siste gang
og startet på din egen overgang.

Jeg mistet vår intime samhørighet
som venner og elskere i kropp og sjel,
vårt livspartnerskap som mann og hustru.
Jeg mistet alle våre planer og drømmer,
våre ønsker og utfordringer.
Jeg mistet den jeg var,
og den jeg ville ha utviklet meg til å bli
sammen med deg.

Du var mine dager og netter,
mine årstider og år,
min fortid, nåtid og framtid.
Da jeg mistet deg,
mistet jeg også meg selv.


Tuesday, October 10, 2017

Living?

I look around my livingroom on a
dark autumn evening when
candles are lit and
the room is warm and cosy, and
I think,
this is where I exist, but
do I live here?



Jeg ser meg om i stua mi på en 
mørk høstkveld med 
tente lys og
rommet er varmt og koselig og 
jeg tenker,
her bor jeg, men
lever jeg her?


Wednesday, September 20, 2017

Epic moment

There was this epic moment
when I looked at your dead body
laid out in your coffin

YOU, MY FIRSTBORN

I stroked your lifeless cheek
I touched your hair and
all I could think was that
I can't protect you
any more
because now you are beyond the frame of
this dimension and
these rivers of time and
I can't even get a sense of what
that must be like

But you don't need my protection any more
you were always master of your own destiny and
now you are back in your home realm where
your soul can soar free from
all that limited you here

Now I feel like
you
are watching over
me




Det var dette intense øyeblikket
da jeg så på din døde kropp
der du lå i kisten din

DU, MIN FØRSTEFØDTE

Jeg strøk deg over det livløse kinnet ditt
berørte håret ditt og
alt jeg kunne tenke var at
nå kan jeg ikke beskytte deg mer
for nå er du utenfor denne
dimensjonens ramme
og denne tidsregning
og jeg kan ikke på noen måte fatte
hvordan det er

Men du trenger ikke lenger min beskyttelse
du var alltid herre over din egen skjebne
og nå er du tilbake der du hører hjemme
der din sjel kan fly fritt
uten begrensninger

Nå føles det som
du
vokter over
meg


Monday, July 10, 2017

Menopause

There were all these waves
that washed over me
again and again
unexpected in an
expected way

They were quakes of fire that
started in my core
engulfed me to my edges and
claimed me
body and soul

Waves that
pulled me down through
a maelstrom of 
depression and
sadness 
placing every problem 
in the world
on my shoulders

Like tied to a stone  
fell through a
hole
got chewed
swallowed
and spit out

My own tribe
my own village
could offer me no 
consolation

I had become
a stranger to 
myself





Overgangsalder

Det var disse bølgene som 
vasket over meg
om og om igjen
uventet på en
ventet måte

De var skjelvinger av ild som
begynte i ryggmargen og
fortsatte helt ut til huden
slukte meg
kropp og sjel

Bølger som
trakk meg gjennom en
malstrøm av
depression og tristhet
som plasserte
alle verdens problemer
på mine skuldre

Som bundet fast til en stein
falt jeg ned gjennom
et dypt hull
ble tygget
svelget
og spyttet ut igjen

Min egen stamme
min egen landsby
kunne ikke hjelpe meg

Jeg hadde blitt
en fremmed
for meg selv

* * * * * 

A Wordle from The Sunday Whirl. 
The words to play with were:
wave, tribe, edges, expect, quake, spit,
stone, village, stranger, hole, own, swallow


SaveSaveSaveSave

Thursday, June 01, 2017

I knelt down


I knelt down to - nothing. 
I whispered to an invisible being
that I had been told was there 
my fists clenched 
my throat pulsating in a precise rhythm. 

My first impulse had been to 
honor this being that 
I thought was there but 
nothing emitted from 
the space before me and
now I just wanted to hit anything within 
hitting distance. 

After an infinite amount of time 
I got up and walked away to
my true life.


Jeg knelte ned for - ingenting.
Med knyttede never og 
hamrende puls
hvisket jeg til en usynlig skapning 
jeg hadde blitt fortalt var der.

Min første tanke hadde vært å 
ære dette vesenet, men 
det var bare et tomrom der
og alt jeg ville var å slå ut mot 
alt som var i nærheten.

Uendelig lenge etterpå 
reiste jeg meg opp og
gikk derfra,
på vei til mitt 
virkelige liv.
--------------
Wordle 133 - the words to play with were:
infinitehitinvisibleemitsrhythmimpulse,
distance, kneel, creation, whisperings, fists, precise

Monday, January 30, 2017

Aloneness

The kind of loneliness
that comes after having been with friends,
the kind that hits you in the gut and
hurts so bad
it doubles you up,
so profound and
so deep.
So different from the other kind that
seeps in during long days of
being alone,
the kind that leaves you limp,
passive and
heavy with resignation.


(Den slags ensomhet
som kommer etter at du har vært
sammen med venner,
den sorten som treffer deg i magen, 
så dyp
så vond at
du står dobbel.
Så anderledes enn den andre sorten
den som kryper inn i løpet av 
lange ensomme dager,
den sorten som gjør deg 
passiv og
tung av resignasjon.)

Wednesday, January 04, 2017

The swan

I saw you flying over the lake last night
your elegant body held up by strong
wing strokes,
you and your mate and three juveniles
still in their grey plumage,
flying silently
in formation
landing,
settling on the lake surface,
ready for an evening snack.

It seems to me like you have the
freedom to go
wherever you want
maybe just driven by
hunger and the need for
protection and
a habitat,
but what do I know?




Friday, December 16, 2016

Blind Masses

The blind masses spoke with one voice
thinking that the people had the power
until the drums set the web spinning
and the thread was unravelled
while everyone insisted 
they knew the truth


* * * * *
An old wordle; Wordle 229. 
The words to play with were:
drum, mass, blind, voice, thread, web,
think, spin, people, power, until, insist

Sunday, December 11, 2016

The empty chair

There is always an empty chair
in my house
in my garden
on my deck
in my car
everywhere
every time I sit down
anywhere
there is always an empty chair
near me



Det er alltid en tom stol
i huset mitt
i hagen min
på terrassen min
i bilen min
overalt
hver gang jeg setter meg ned
uanset hvor
er det alltid en tom stol
nær meg